OPPRINNELSEN TIL ASPIRIN
Mjødurt spilte en viktig rolle i utviklingen av medisinen aspirin. I 1839 ble salisylsyre for første gang isolert fra blomsterknoppene. Stoffet ble senere syntetisert og ble en viktig medisin på 1900-tallet. Uheldigvis forårsaket den syntetiske salisylsyren så mye mageproblemer og kvalme blant brukerne at smerten ofte var å foretrekke framfor å anvende medisinen. I et forsøk på å overvinne dette problemet, ble medisinen acetylsalisylsyre utviklet, og gitt navnet aspirin. Navnet kommer av en kombinasjon av a fra acetyl og spirin fra Spiraea, som var det latinske slektsnavnet på mjødurt på den tiden.
Markedsførerne av aspirin påsto at denne medisinen var snillere mot magen enn naturens egen salisylsyre. Dette fikk folk til å gå bort fra mjødurt og pilebark (som også inneholder salisylsyre) som smertestillende og febersenkende midler. Etter hvert fant man imidlertid ut at aspirin var temmelig hardt for fordøyelsessystemet ved at det irriterte magen og kunne bidra til sårdannelse. Til tross for bivirkningene, har acetylsalisylsyre vært solgt i enorme mengder over hele verden som et smertestillende, febersenkende og betennelseshemmende middel. Dispril, Albyl E, Novid, Aspirin, Bamycor, Globentyl og Globoid er velkjente reseptfrie medikamenter som inneholder acetylsalisylsyre.
MJØDURT VED FORDØYELSESPLAGER
Et av de viktigste anvendelsesområdene for mjødurt er som et syrenøytraliserende middel ved sure oppstøt, halsbrann, magekatarr, magesår og irritabel tarm syndrom. Denne virkningen oppnås ved at garvestoffene i urten beskytter og heler slimhinnene i de øvre delene av fordøyelsessystemet. Urten kan også være til hjelp ved diaré som skyldes mageinfeksjoner og mjødurt regnes som særlig virkningsfull ved diaré hos barn. Det er salisylsyrekomponenten i urten som er ansvarlig for den betennelseshemmende og smertestillende virkningen.
Mjødurt kan lindre luftplager og oppblåsthet, og bør vurderes som medisin ved enhver betennelsestilstand i magesekken eller tarmene. Den mildt antiseptiske virkningen bidrar til å hindre infeksjoner, og de avslappende egenskapene lindrer plager som magesmerter og kolikk.
VIRKER GODT VED REVMATISKE PLAGER
Siden mjødurt virker både smertestillende og betennelseshemmende, kan urten være til god hjelp ved revmatiske plager som leddbetennelser, hovne ledd og urinsyregikt. Urten kan virke lindrende også på hodepine og nevralgier, og den beroligende og krampeløsende virkningen kan bidra til en roligere søvn. Mjødurt har en svakt blodfortynnende virkning.
MJØDURT VED LUFTVEIS- OG URININFEKSJONER
Mjødurt kan anvendes i form av urtete ved hoste, forkjølelse og influensa. På grunn av urtens mildt antiseptiske virkning, kan den også være et godt middel ved blærekatarr og betennelse i urinlederen, væskeopphopning (ødemer) og nyreproblemer.
HUDMIDDEL
I eldre tider ble mjødurt brukt utvortes på kvestelser og snittsår, og Culpeper omtalte den i 1652 som "en av de mest usedvanlige sårurter".
På grunn av den antiseptiske og sammentrekkende virkningen, kan man bruke omslag av mjødurt på saktehelende sår. Videre har den urindrivende og rensende virkningen til mjødurt gjort at den har fått rykte for å kunne rense huden og lindre kviser og utslett ved infeksjoner som meslinger og vannkopper. Garvestoffene i urten kan danne bindinger med ulike proteiner og virker derfor astringerende, antimikrobiell, betennelseshemmende og som antioksidant.
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Mjødurt er en bitter og søt urt som virker avkjølende og opptørkende. Den er angitt å ha følgende egenskaper: Smertestillende, betennelseshemmende, syrenøytraliserende, kvalmedempende, astringerende (sammentrekkende), sårhelende, slimhinnebeskyttende, magestyrkende, urindrivende, svettedrivende, febersenkende, mildt antiseptisk, antibakteriell, desinfiserende, lokalbedøvende, krampeløsende, antirevmatisk og blodfortynnende. Mjødurt styrker kapillærårenes vegger og virker som en antioksidant.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Mjødurt kan brukes ved fordøyelsesplager som kvalme, syreoverskudd med sure oppstøt, halsbrann, magesår (både forebyggende og terapeutisk), kronisk magekatarr, irritabel tykktarm og diaré. Videre ved forkjølelse med feber, influensa, bronkitt, hoste, ødemer, nyrelidelser, blærekatarr, urinsyregikt, leddsmerter, artritt, muskelsmerter, revmatisme, betennelser i nerver, hodepine, hjertesykdommer, menstruasjonssmerter, for rike menstruasjonsblødninger, slimhinnebetennelser, hudbetennelser, skader, forstuinger, bloduttredelser, verkesår og dårlig ånde.
ANVENDELSE OG DOSERING
Man bruker 2-4 g (2-3 teskjeer) tørket urt til en kopp (ca. 2 desiliter) varmt vann. La teen trekke i ca. 10 minutter før urten siles fra. Denne teen kan drikkes tre ganger daglig. Skal teen brukes mot diaré, bør styrken på teen være kraftigere, men mengden te kan være den samme.
FORSIKTIGHETSREGLER
Ingen bivirkninger kan forventes ved inntak av moderate mengder med mjødurt. Inntatt i ekstremt store mengder, kan urten føre til kvalme og mageplager. Forsiktighet må utvises av personer som er overfølsomme for salisylater eller som opplever allergiske reaksjoner ved bruk av aspirin eller medisiner som inneholder salisylsyre. Urten har en viss blodfortynnende virkning, noe man må være oppmerksom på hvis man går på blodfortynnende medisiner.
