Kalmusrot, Acorus calamus
HISTORIE
India regnes for å være det opprinnelige hjemstedet for kalmusrot og allerede i oldtiden ble den tørkede roten eksportert herfra. Kalmusrot omtales av nesten alle forfattere av legebøker i antikken og middelalderen. Mange av dem kjente imidlertid ikke til selve planten, bare den tørkede roten. I kinesiske legebøker nevnes kalmusrot allerede 3700 f.Kr. og ble der kalt for "livsforlengeren".
Til Norge kom kalmusroten antagelig før reformasjonen. Størst betydning hadde den som middel mot magekatarr, og på flere steder her i landet er det kjent at den ble tygd mot magesmerter. Den ble også regnet som god mot hoste og som urindrivende middel ved sykdommer i lever og nyrer. Urten ble dessuten brukt som beskyttelse mot smitte ved koleraepidemier og andre smittsomme sykdommer, da gjerne i form av et sprituttrekk.
Oldtidslegen Dioskorides anbefaler kalmusrot mot vatersott, nyrelidelser og som røykemiddel mot hoste, samt for å fremskynde menstruasjonen. Den danske legen Henrik Harpestreng foreskrev den mot leversykdommer og til innånding mot "gammel hoste". Under pestepidemier skulle man gå med et stykke kalmusrot i munnen, da dette skulle virke rensende på luften man pustet inn. Da spanskesyken herjet i 1919, var det mange som tygde kalmusrot. Med sin vide anvendelse, er det ikke så merkelig at kalmusrot i tidligere tider var opptatt i farmakopéene, og den er blitt brukt helt opp til vår tid ved magelidelser og til å tygge på for tannsmerter og dårlig ånde. I tillegg har den vært mye brukt i veterinærmedisin, mest til kyr for å få dem til å øke melkeproduksjonen. Under andre verdenskrig ble det stor etterspørsel etter kalmusrot på apotekene, da folk hadde funnet ut at de kunne tygge den som erstatning for skråtobakk.
I det gamle Egypt og India ble urten brukt som et afrodisiakum. Urten ble funnet i Tutankhamons grav i Egypt og er også nevnt i det Gamle Testamente. I Ayurvedisk medisin er det en viktig urt for å styrke mentalt fokus, seksualitet og klokskap. I deler av Asia brukes kalmusrot for å bedre hukommelsen og gis rituelt til nyfødte babyer for å fremme taleevnen og intellektet.
I kinesisk urtemedisin brukes arten Acorus gramineus. Det er en aromatisk, antibakteriell, styrkende urt som stimulerer fordøyelsessystemet, åpner bronkiene og har en svakt beroligende virkning. Det er en viktig urt i Kina og brukes ved dårlig appetitt, dårlig fordøyelse, katarrer og depresjoner. Den brukes dessuten til personer som har vært rammet av slag, særlig for å hjelpe dem med språket. Urten betraktes som varmende og gis derfor ikke til pasienter med overdreven svetting.
Det folkelige engelske navnet Singer's Root viser til bruk av kalmusrot for å fjerne slim fra halsen. De innfødte i Nord-Amerika holdt en bit kalmusrot i munnen for å øke utholdenheten når de løp lange distanser.
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Bitter, skarp og søt / Varm og tørr.
Kalmusrot virker appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, slimløsende, slimhinnebeskyttende, krampeløsende, svettedrivende, styrkende, beroligende, nervestyrkende, smertestillende, antibakteriell, afrodisierende, menstruasjonsfremmende, feberstillende, hjernestyrkende, blodtrykksenkende og "foryngende". Urten har dessuten vært brukt som brekkmiddel og som middel mot innvollsorm. Inntatt i store doser kan kalmusrot virke som et hallusinogen.
Hvis man legger et stykke kalmusrot i en vannbeholder, vil det rense vannet for giftige stoffer.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Fordøyelsesplager som magekramper, kolikk, tarmgass, oppblåsthet, forstoppelse, diaré, dysenteri, anoreksi, magesår og for mye eller for lite magesyre. Dessuten ved halsbrann, hoste, bronkitt, astma, bihulebetennelse, dårlig appetitt, hodepine, tannpine, hjerneslag, hukommelsestap, sjokk, epilepsi, feber, hudutslett, lus, revmatiske smerter, tretthet, depresjon og nevralgier.
Kalmusrot er et folkemedisinsk remedium mot artritt, kreft, kramper, diaré, dårlig fordøyelse, epilepsi etc. Å tygge roten sies å medføre at tobakksrøyk smaker vondt.
Kalmusrot ved fordøyelsesplager
I vestlige land er kalmusrot først og fremst blitt brukt mot fordøyelsesbesvær som tarmgass, kolikk og generelt svak fordøyelse. Kalmusrot lindrer kramper i tarmene og den motvirker oppblåsthet og hodepine som skyldes fordøyelsesbesvær. Små doser med kalmusrot kan redusere et overskudd av magesyre, mens store doser øker magesyreproduksjonen. Dette er et godt eksempel på at ulike doser av en urt kan ha motsatt virkning.
Ved bruk av kalmusrot ved fordøyelsesplager, får man en kombinert virkning ved at urten har en slimhinnebeskyttende effekt, samtidig som den eteriske oljen virker fordøyelsesfremmende og bitterstoffene virker stimulerende. Urten er således et utmerket styrkemiddel for hele fordøyelseskanalen. Den kan brukes ved dårlig fordøyelse av alle slag, alt fra kolikk til magesår. Kalmusrot kan være et spesifikt middel ved kolikk som skyldes tarmgass. Den vil dessuten virke stimulerende på appetitten og kan være til god hjelp ved avmagring og spiseforstyrrelser som anoreksi. Urten er et godt middel ved halsbrann som skyldes sure oppstøt. For å oppnå rask lindring, kan små biter av roten tygges og spyttet (ikke roten) svelges. Dette skal gjøres i 5-10 minutter. Ved kroniske tilfeller kan kalmusrot tygges mange ganger om dagen. Kalmusrot kan til dette formålet også brukes i form av urtete.
Anvendelse og dosering
Kalmusrot kan gjerne kombineres med andre urter. Ved kolikk som skyldes tarmgass, går urten godt sammen med ingefær (Zingiber officinale) og yamsrot (Dioscorea villosa). Ved fordøyelsesplager generelt kan den kombineres med mjødurt (Filipendula ulmaria) og legestokkrose (Althaea officinalis). Den kan inntas enten som en urtete eller i form av tinktur. Kalmusrot bør bare brukes i små doser, da større mengder kan virke irriterende på tarmkanalen. For å lage et uttrekk, heller man en kopp kokende vann på 1-3 g tørket urt og lar dette trekke i 10-15 minutter før roten siles fra. Av dette drikker man én kopp en halv time før måltidene. Av en tinktur kan man ta 2-4 ml tre ganger daglig.
Kalmusrot som krydder
Den sterktduftende og aromatiske jordstengelen av kalmusrot blir i mange land også brukt som krydder. Man skjelner mellom skrellet, uskrellet og kandisert kalmus. Uskrellet kalmus har det høyeste innholdet av eteriske oljer og er derfor mest aromatisk. Skrellet kalmus males til pulver, og smaken er sterkt krydret og bitter. Kalmus brukes først og fremst i det muhamedanske og indiske kjøkken. Den tørkede rotstokken males fint og brukes som krydder til desserter og kompotter, særlig med eple og pære.
Orientalske drikkevarer tilsettes ofte kalmusrot og urten brukes også i appetittvekkende bitterlikører. Kalmusrot inngår som ingrediens i en rekke krydderblandinger, især karri, og den passer godt sammen med muskat, vanilje og kanel, og kan minne litt om ingefær. Kalmusrot alene bør brukes bare i små mengder som krydder.
Annen bruk av kalmusrot
Hvis du forsøker å slutte å røyke og viljestyrken ikke er på topp, kan du erfare at kalmusrot kan være til hjelp. I stedet for å tenne på en sigarett, kan du tygge litt på en bit av tørket kalmusrot (jfr. navnet tobakksrot). Etter at du har svelget spyttet som etter hvert skilles ut, spytter du ut biten. Den krydrete, bitre saften fra roten hjelper til å lette abstinenssymptomene og hvis du tenner en sigarett etter at du har tygd på kalmusrot, vil den ikke smake godt. Roten er ellers blitt tygd mot tannpine og dårlig ånde, og som forebyggende middel mot pest og influensa. Den har dessuten vært et anerkjent snapsekrydder. Kalmusrot har lusbekjempende egenskaper og den tørkede roten ble i tidligere tider lagt i sengehalmen for å holde lopper og lus vekk. Den eteriske oljen av kalmusrot virker insektavskrekkende og skal kunne være effektiv mot husfluer.
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner
En mulig giftvirkning av kalmusrot er knyttet opp mot den eteriske oljen og særlig innholdet av stoffet beta-asaron i oljen. I forsøk på små dyr er det vist at dette stoffet kan virke kreftfremkallende, men sammenlignet med andre kreftfremkallende naturlige stoffer, er beta-asaron antatt å ha en svak effekt. Det er ikke fastlagt om den kreftfremkallende virkningen på rotter er relevant for mennesker.
Kalmusrot bør ikke brukes av gravide og ammende.
Kilde: www.rolv.no