Mot vondt i halsen
Virus
Infeksjoner
Influensa
Betennelse
Magebesvær
Hodepine
Luftveisplager
Allergiplager
Inneholder: Lakrisrot, Mjødurt, Ingefær, Groblad.
Pakken inneholder 35gram.
Bruksansvisning:
Plassèr 2 teskjeer av blandingen i tesil/tepose
og putt i en kopp. Fyll opp med glovarmt (men ikke kokende) vann og la trekke i 15 minutter.
Man kan med fordel trekke 1stk oppfylt tesil/tepose
2-3 ganger før det kastes.
Drikkes opp til 3 ganger daglig.
LAKRISROT
Lakrisrot er en av de mest brukte medisinplantene, både i vestlig og østlig urtemedisin. De ulike innholdsstoffene i urten har forskjellige virkningsmekanismer. Saponinene virker bakterie- og virushemmende, slimfortynnende og slimløsende. Den virushemmende virkningen skyldes at stoffet glycyrrhizin øker interferondannelsen, og den bakteriehemmende virkningen skyldes isoflavonoidene hispaglabridin A og B og glabridin. Glycyrrhetinsyre har en krampeløsende virkning på magetarmkanalen, hvor det av bakteriefloraen i tarmene omdannes til et stoff som virker leverbeskyttende gjennom å nøytralisere frie radikaler.
Forskning har vist at når glycyrrhizin brytes ned i magesekken, får det en betennelsesdempende og leddgiktlindrende effekt som minner om hydrokortison og andre kortikosteroide hormoner. Det balanserer produksjonen av hormoner (kortison og adrenalin) i binyrene og minsker nedbrytingen av steroider i leveren og nyrene. Japansk forskning utført i 1985 viser at glycyrrhizin kan brukes i behandlingen av kronisk hepatitt og skrumplever. Siden lakrisrot kan stimulere binyrene, kan urten være til hjelp bl.a. ved Addisons sykdom (svikt i binyrebarkens hormonproduksjon).
LAKRISROT VED FORDØYELSESPLAGER
Lakrisrot senker syrenivået i magesekken og lindrer halsbrann og dårlig fordøyelse, samtidig som urten er mildt avførende. Den demper utskillingen av fordøyelsessafter og bidrar til å lage et beskyttende slimlag i magesekken og tolvfingertarmen. Dette gjør lakrisrot til et godt middel ved sykdommer i mage- og tarmsystemet, alt fra irritasjon, kramper og betennelser, til magesår og sår på tolvfingertarmen. Det er foretatt undersøkelser av lakrisrotens effekt på magesår hos pasienter der vanlig medisin ikke hadde noen virkning. Etter seks ukers behandling med lakrisrot, ble det rapportert positive virkninger i 90 % av tilfellene. Hos 22 av 86 pasienter var magesåret forsvunnet og hos 28 var det mindre (undersøkt ved hjelp av røntgen).
Lakrisrot stimulerer de normale beskyttelsesmekanismene som hindrer sårdannelse, og stimulerer til helbredelse av ødelagte slimhinner ved å øke blodtilførselen til disse hinnene, øke antallet slimproduserende celler og øke mengden slim som disse cellene produserer. Ved sin velgjørende innvirkning på leveren, øker lakrisrot dessuten galleutskillingen og senker kolesterolnivået.
ANTIMIKROBIELL VIRKNING AV LAKRISROT
Lakrisrot er vist in vitro å ha hemmende virkning på en rekke mikroorganismer, som Heliobacter pylori, Staphylococcus aureus (også antibiotikaresistente stammer), Streptococcus mutans, S. pyogenes, Mycobacterium smegmatis, Bacillus subtilis, Haemophilus influezae, Moraxella catarrhalis og Candida albicans. Mesteparten av den antimikrobielle virkningen skyldes isoflavonoidkomponenter, men saponinene har også en antibakteriell virkning.
LAKRISROT MOT ANDRE PLAGER
I tillegg til å være et fint middel ved fordøyelsesplager, brukes lakrisrot innvortes ved sår hals, astma, bronkitt, hoste, artritt, allergiske plager og virusinfeksjoner, og for å styrke immunforsvaret. Glycyrrhizin er et av de best dokumenterte antivirale stoffene fra planteriket og det er vist å ha virkning mot en rekke virus, inklusive influensa- og forkjølelsesvirus. Lakrisrotens virusbekjempende virkning er knyttet til at urten fremmer kroppens motstandskraft mot virus.
Brukt i hostemedisin, vil slimstoffene i lakrisrot legge seg som en tynn hinne over slimhinnene og beskytte dem mot irritasjon. Både glycyrrhizin og glycyrrhetinsyre er stoffer med betennelseshemmende og antiallergisk virkning, og dette kan forklare urtens virkning ved høyfeber, allergiske nesekatarr, konjunktivitt og astmabronkitt. Sangere tygger gjerne på den søte roten for å få fortgang i spyttproduksjonen i munnhule og svelg. Urten virker i tillegg febersenkende og smertelindrende, f.eks. ved hodepine. Utvortes er lakrisrot blitt brukt mot eksem, herpes og helvetesild.
MJØDURT
Mjødurt spilte en viktig rolle i utviklingen av medisinen aspirin. I 1839 ble salisylsyre for første gang isolert fra blomsterknoppene. Stoffet ble senere syntetisert og ble en viktig medisin på 1900-tallet. Uheldigvis forårsaket den syntetiske salisylsyren så mye mageproblemer og kvalme blant brukerne at smerten ofte var å foretrekke framfor å anvende medisinen. I et forsøk på å overvinne dette problemet, ble medisinen acetylsalisylsyre utviklet, og gitt navnet aspirin. Navnet kommer av en kombinasjon av a fra acetyl og spirin fra Spiraea, som var det latinske slektsnavnet på mjødurt på den tiden.
Markedsførerne av aspirin påsto at denne medisinen var snillere mot magen enn naturens egen salisylsyre. Dette fikk folk til å gå bort fra mjødurt og pilebark (som også inneholder salisylsyre) som smertestillende og febersenkende midler. Etter hvert fant man imidlertid ut at aspirin var temmelig hardt for fordøyelsessystemet ved at det irriterte magen og kunne bidra til sårdannelse. Til tross for bivirkningene, har acetylsalisylsyre vært solgt i enorme mengder over hele verden som et smertestillende, febersenkende og betennelseshemmende middel. Dispril, Albyl E, Novid, Aspirin, Bamycor, Globentyl og Globoid er velkjente reseptfrie medikamenter som inneholder acetylsalisylsyre.
MJØDURT VED FORDØYELSESPLAGER
Et av de viktigste anvendelsesområdene for mjødurt er som et syrenøytraliserende middel ved sure oppstøt, halsbrann, magekatarr, magesår og irritabel tarm syndrom. Denne virkningen oppnås ved at garvestoffene i urten beskytter og heler slimhinnene i de øvre delene av fordøyelsessystemet. Urten kan også være til hjelp ved diaré som skyldes mageinfeksjoner og mjødurt regnes som særlig virkningsfull ved diaré hos barn. Det er salisylsyrekomponenten i urten som er ansvarlig for den betennelseshemmende og smertestillende virkningen.
Mjødurt kan lindre luftplager og oppblåsthet, og bør vurderes som medisin ved enhver betennelsestilstand i magesekken eller tarmene. Den mildt antiseptiske virkningen bidrar til å hindre infeksjoner, og de avslappende egenskapene lindrer plager som magesmerter og kolikk.
VIRKER GODT VED REVMATISKE PLAGER
Siden mjødurt virker både smertestillende og betennelseshemmende, kan urten være til god hjelp ved revmatiske plager som leddbetennelser, hovne ledd og urinsyregikt. Urten kan virke lindrende også på hodepine og nevralgier, og den beroligende og krampeløsende virkningen kan bidra til en roligere søvn. Mjødurt har en svakt blodfortynnende virkning.
MJØDURT VED LUFTVEIS- OG URININFEKSJONER
Mjødurt kan anvendes i form av urtete ved hoste, forkjølelse og influensa. På grunn av urtens mildt antiseptiske virkning, kan den også være et godt middel ved blærekatarr og betennelse i urinlederen, væskeopphopning (ødemer) og nyreproblemer.
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Mjødurt er en bitter og søt urt som virker avkjølende og opptørkende. Den er angitt å ha følgende egenskaper: Smertestillende, betennelseshemmende, syrenøytraliserende, kvalmedempende, astringerende (sammentrekkende), sårhelende, slimhinnebeskyttende, magestyrkende, urindrivende, svettedrivende, febersenkende, mildt antiseptisk, antibakteriell, desinfiserende, lokalbedøvende, krampeløsende, antirevmatisk og blodfortynnende. Mjødurt styrker kapillærårenes vegger og virker som en antioksidant.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Mjødurt kan brukes ved fordøyelsesplager som kvalme, syreoverskudd med sure oppstøt, halsbrann, magesår (både forebyggende og terapeutisk), kronisk magekatarr, irritabel tykktarm og diaré. Videre ved forkjølelse med feber, influensa, bronkitt, hoste, ødemer, nyrelidelser, blærekatarr, urinsyregikt, leddsmerter, artritt, muskelsmerter, revmatisme, betennelser i nerver, hodepine, hjertesykdommer, menstruasjonssmerter, for rike menstruasjonsblødninger, slimhinnebetennelser, hudbetennelser, skader, forstuinger, bloduttredelser, verkesår og dårlig ånde.
INGEFÆR
Ingefær er en svært varmende urt med skarp og bitter smak. Den virker kvalmedempende (virker gjennom det autonome nervesystemet, og ikke gjennom sentralnervesystemet), appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, leverbeskyttende, kolesterolsenkende, øker sekresjonen av spytt og andre fordøyelsesvæsker (galledrivende), demper tarmgassproduksjonen (luftdrivende), styrker musklene i tarmene og fremmer peristaltikken, men virker også krampeløsende på magens glatte muskulatur.
Videre stimulerer ingefær blodsirkulasjonen (mildt hjertestyrkende ved at den øker sammentrekkingen av hjertemuskelen), reduserer mengden blodlipider og beskytter mot sammenklebing av blodplatene.
Ingefær virker ellers svettedrivende (noe som fører til avkjøling av huden), mildt urindrivende, slimløsende, luftveisrensende, hostedempende, febersenkende, avslappende, betennelseshemmende og smertelindrende (ved å hemme biosyntesen av prostaglandiner og leukotriner), bakteriehemmende, virushemmende, sopphemmende, antiparasittisk, ormedrepende, antiseptisk, avførende, afrodisierende og hjertestyrkende.
Ingefær er ellers en antioksidant og et yang-tonikum. Fersk ingefær anses som best for luftveisproblemer, og tørket ingefær for fordøyelsesproblemer.
GROBLAD
Groblad reduserer slimutsondringen i luftveiene, noe som er nyttig ved forkjølelse, katarr, bihulebetennelse, tette bronkier og allergiske tilstander som høyfeber og astma. Urten kan brukes ved mellomørebetennelse, tette øreganger og øreinfeksjoner. Groblad har også antiseptiske egenskaper, noe som gjør urten ekstra velegnet ved åndedrettsproblemer som sår hals, betente mandler og brystbetennelse. Innholdet av kiselsyre virker gunstig på beskadigede lunger.
GOD FOR FORDØYELSEN
Grobladets sammentrekkende virkning er nyttig ved behandling av diaré og andre fordøyelsesplager.
Våre forfedre anvendte bladene av groblad ved alle slags mageplager, som magekatarr, løs avføring, magesår, tarmsår, svulster og innvortes blødninger. Det russiske helseministeriet anbefaler groblad ved kronisk tykktarmsbetennelse og katarrer både i tynntarm og tykktarm. Groblad kan også være til nytte ved urinveisinfeksjoner, blærekatarr og betennelser i prostata og urinrør.
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Astringerende, sårhelende, antiseptisk, blodrensende, blodstillende, urindrivende, slimløsende, slimhinnebeskyttende, giftnøytraliserende, rensende, avførende, krampeløsende ved astma og kolikk, hostedempende, katarrhemmende, febersenkende og øyehelbredende.
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Sår, kutt, skader, hudbetennelser, godartede svulster, hodeverk, eksem, kviser, helvetesild, magesår, magekatarr, tarmbetennelse, irritabel tykktarm, blødninger i fordøyelsessystemet, diaré, blærekatarr, insektstikk, hoggormbitt, brannsår, leggsår, betente mandler, hemoroider, åreknuter, liktorner, hoste, astma, bronkitt, bihulebetennelse, høyfeber, hornhinnebetennelse, halsinfeksjon og øreinfeksjoner.
ADVARSLER, BIVIRKNINGER OG KONTRAINDIKASJONER
Lakrisrot bør ikke brukes av personer med høyt blodtrykk eller som har alvorlige lever- og nyresykdommer. Urten bør heller ikke brukes ved hypokalemi, hjertesykdommer med ødemer, skrumplever, alvorlig nyreinsuffisiens, anoreksi og alvorlig overvekt.
Lakrisrot antas å kunne redusere mengden testosteron i blodserum og spytt hos mannfolk, og derfor blir det anbefalt at menn som lider av impotens, dårlig fertilitet eller redusert sexlyst bør bruke lakrisrot med forsiktighet.
Mjødurt har en viss blodfortynnende virkning, noe man må være oppmerksom på hvis man går på blodfortynnende medisiner.
